“Det bor litt over 14.000 innbyggere i Verdal. Siden 1989 er 15 av dem blitt Lotto-millionærer!”. Og i tillegg kommer fire vinnere som bodde utenbygds, men leverte kupongen i det som nå kalles Lotto-bygda. Imponerende, eller hva?
Kanskje. La oss se på Norsk Tippings egen statistikk. Vi holder oss til Lotto og VikingLotto, siden det er de lotto-myten dreier seg om, og starter med fjoråret.
I Verdal ble det satset litt over 18 millioner kroner på disse to spillene i 2008. Per person: 965 kr for Lotto, 354 kr for VikingLotto. Det er over landsgjennomsnittet, men faktisk ikke nok til å komme inn på topp 100 over de mest spillegale kommunene.
.
.
I 2008 ble det totalt 241 Lotto- og VikingLotto-millionærer her i landet. Hvor mange av disse vinnerne kjøpte kupongen sin i Verdal kommune? En eneste. En av 241 er 0,41%.
Den totale omsetningen for de to spillene var i fjor 5,1 milliarder. Verdals 18 millioner er 0,36% av dette.
Med andre ord: I 2008 stod bygda for 0,36% av omsetningen, for dette fikk de 0,41% av millionærvinnerne. Nærmere “normalen” er det vanskelig å komme med denne typen data, der forskjellen på null, en og to vinnere gir store utslag. (De siste ti årene ble det ingen Verdalen-jubel hverken i 2000, 2001, 2004, 2005, eller 2007, da fikk de nøyaktig 0% av vinnerne.) Vi må se dette over tid for å få ordentlig oversikt.
.
Norsk Tipping har ikke offentlige tall for tidligere år. Men hvis vi regner med samme antall vinnere hvert år bakover, blir det 4.820 lottomillionærer siden 1989. 19 av disse leverte kupongen i Verdalen. Det utgjør 0,39% av vinnerne. Mot “normalt” altså 0,36%.
Det som gjør det spesielt er at tre av disse gevinstene har kommet nå i januar/februar i 2009. Det er mer enn forventet. I snitt “skal” Verdal vinne ca en gang i året. Noe av forklaringen kan være at tilreisende i større grad har begynt å levere kupongen sin der. Det at to av disse tre (eller to av de fire, hvis vi regner med Millionsjanse-vinneren, spillet er ikke tatt med i tallene over) er utenbygds fra, kan tyde på dette. Med de nye oppslagene i media blir dette fort en selvforsterkende prosess, vi må vente til neste år for å se hvor mye omsetningstallene har endret seg, og hvilke utslag dette gjør på hva som er et normalt antall gevinster.
(At vi regner på dette nettopp nå skyldes jo også at noe lettere “unormalt” har inntruffet. Etter en lang lottotørke-periode ville tallene sett noe annerledes ut. Men media ville ikke slått opp det som en sak, og ingen derfor heller regnet på det akkurat da.)
Konklusjonen? Noen snarvei til rikdom er Lotto fortsatt ikke, hvis noen skulle være i tvil. Siden 1989 har verdalingene spilt for et par-tre hundre millioner, og tapt (eller donert til forskning og idrett, alt ettersom man ser det) ca halvparten. Sånn sett er de noen ordentlige Lotto-tapere, på linje med alle som fortsetter å spille over tid. Men litt moro får man jo underveis, og noe å snakke om. Uskyldig moro, eller hva?
(Jeg er mer bekymret for innbyggerne i Nordre Land, som topper statistikken – på tabellen vist øverst – med 1.871 kroner pr innbygger kun på Lotto! Hvor mange av dem er blitt millionærer, tro? Norsk Tippings tall finner du forøvrig her og her.)
Tar gjerne i mot innspill, og korreksjoner hvis du finner feil!
–
SE OGSÅ:
Helsebringende Snåsa-øl og andre nye produkter
.
.
.
Parkeringshuset fra helvete (seriøst)
.
.
.
.
.
.
.
.