SpreDet Forlag

Alf Folmer (f. 1921) vokste opp på Bergene sjokoladefabrikk på Rodeløkka i Oslo. Med sine 95 år blir han Norges (og Nordens) gjennom tidene eldste skjønnlitterære debutant.

Lansering: 16. november 2016, kl 19, på puben The Shamrock på Rodeløkka. Samtale, opplesning, signering. Mokkabønner og Smørbukk til alle. Meld deg på arrangementet her.

Omtale:
“Alf er vår egen Forrest Gump, eller Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant.” (Morten Haug Frøyen, Grünerløkka historielag)

«Kanskje dette tiårets mest spennende, frodige, mangfoldige og velskrevne sakprosabok fra østkantens Oslo.» (Bjørn Bratten, Østkantliv.no)

Men en sjeldent god fortellerglede tar han leserne med rundt på Rodeløkka og ut i Oslos gater. (Jørn-Kr. Jørgensen, Bokstaver.no)

Bokas to første kapitler kan lastes ned her.

FORORD
Bygården Københavngata 11 på Rodeløkka var bygget på drømmen om sjokolade. Leilighetene i tredje og fjerde etasje lå over fabrikken. På 1920-tallet bodde 85 personer i gården. Jeg kjente alle. Jeg var en av dem.

Rodeløkka ligger nord for Grünerløkka og øst for Akerselva. Den gang var det en egen verden.

Bergenegården ble oppført i 1898, da det var byggeboom og jappetid. I min oppvekst huset murgården både arbeidere og arbeidsløse. Det var mange skjebner. Jeg kan fremdeles høre skriket fra den fem år gamle jenta som hang i løse luften utenfor vinduet i fjerde etasje. Hele gården holdt pusten. Faren hadde dengt kona, nå holdt han datteren etter beina.

Jeg vil fortelle om sjokoladegården, hvordan min familie havnet i dette hjørnet av verden, og om mitt liv.

Bergene sjokoladefabrikk. De tre vinduene øverst til høyre var våre. Foto: Alf Folmer

Før jeg begynner vil jeg si at Oslo er formet som en gryte med åpning mot fjorden. Om sommeren ligger lufta varm og stille. Om vinteren skyver fjordarmen råkald vind inn under klærne dine.

I midten av gryta renner Norges flittigste elv. Akerselva satte et utall hjul i bevegelse, kraften drev kverner, sager og hammere.

Der nede i gryta hadde Akerselva satt et utall hjul i bevegelse, mest på den skyggefulle østsiden. De velstående slo seg ned på høydepartiet i vest. Der var det frisk luft og utsikt over fjorden.

På 1600-tallet hadde familien Grüner kjøpt løkka øst for elva av kong Christian V, da den dansk-norske monarken var i pengeproblemer. I 1861 ble området solgt til rittmester Thorvald Meyer, som tjente gode penger på å utparsellerere bondelandet til boliger. Nord for Grünerløkka lå en løkke eid av presten Frederik Rode.

Med tiden fikk vannhjulene selskap av motorer. Smarte hoder startet fabrikker. Østsiden lå i skygge, men tidlig på 1900-tallet hadde Rodeløkka tiltrukket seg Norges mest luktsterke virksomheter.

– – –

Følg Alf og boka på Facebook.