SpreDet Forlag

1. april vet man at man kan bli lurt. Det er verre for lærlinger og nykommere i forskjellige bransjer, de står i fare for å bli lurt hver eneste dag. Slik var det iallfall før i tiden: Gamlekara sendte deg avgårde på et umulig oppdrag, og lo høyt og støyende da du kom tomhendt tilbake.

Et av de mest kjente tulleordene er sleggefett.  Opprinnelig var “albuefett” (elbow grease) ikke noe tull, men en beskrivelse av svetten som rant nedover armene ved hardt kroppsarbeid.  “Her trengs det sleggefett” var dermed en reell oppfordring til å jobbe hardere. Og da er ikke skrittet langt til å be noen om å gå og hente sleggefett et annet sted.

Innvielsesritualer er en urgammel tradisjon. Overgangen fra barn til voksen har blitt “feiret” på forskjellige smertefulle måter, og håndverkere har bragt denne tradisjonen videre.  I middelalderen kunne det gå ganske voldsomt for seg, spesielt blant snekkere, som denne beskrivelsen av en behøvling viser:

Kandidaten væltes ned af stolen og mishandles i det hele taget grundigt en sidste gang før han bliver et anstændigt menneske og en respektabel kollega. Han behandles som en rå træstamme, der skal både måles, tilhugges og høvles. Udmålingen kunne foregå med en stor passer forsynet med en pensel i enden af det ene ben. Penselen blev dyppet i sort farve og dygtigt ført hen over svendens ansigt. Kanterne blev hugget af ham, og værst gik det ud over “der großen knast”, kønsdelene. Den skulle hugges af med mindre en jomfru blandt tilhørerne bad om nåde. Det var gerne mesters datter der her optrådte som uberørt jomfru.

I forhold til slike tradisjoner fremstår jo dagens lureri som ganske uskyldig. Er ritualene på vei over i historien, og er det i tilfelle er noe vi kommer til å savne? Her er uansett noen norske eksempler fra tradisjonelle yrker. (Kilde: internett)

– Hjelpearbeider på jobb ble sendt på lageret for å hente en synsvinkel
– 200g amboltklang
– Spettskaft
– Jeg gikk på jernvaren og spurte etter en rille
– I Rørleggerbransjen er det noe som heter “shetlandsklammer med høy hals”
– Snekkerne har stenderstrekker
– Sveise-elev som ble lurt avgårde for å kjøpe tre-elektroder.
– 1 liter brådypt vann. MÅ ha det til radiatorer
– I hæren var det en som ble sendt for å bytte luft i dekkan på lastebilen til “vinterluft”…. han kunne jo ikke kjøre rundt om vintern med “sommerluft”
– Krympefri tiggtråd
– Pass på at svinghjulet ikke er pungtert,
– Hvor står kanna med brannskadd overskuddsbensin?
– En inntamturper og to dasspasiteter
– Tuteveske
– Et tresveiseapparat
– 24 volts batteri vann.
– Må kjøpe grønn overledning som er sertifisert.
– Bløffebolter, luftkroker, nesebuet krang trekker, boks med turv til spikern.. Den sitter så mye bedre da.
– 1 liter malingstørk, litt amboltklang i en pose, ei trådsnelle med 4″ spiker, sleggefett med gnistsprut.
– En boks rutet maling
– Sendt på kantina for å kjøpe morrabrød
– Ferdig hevet gjær
– Låne et par kilo hvalrogn
– Ingen som vet hvordan man behandler rød velur som sitter løst sylinderfjær
– Fargekart for blinde
– En spisspose med vacuum?
– Spørre etter gammelstrømfjerneren for varmekabel….
– Fargepatroner til fargetv’n.
– Spør formannen om å få en bøtte med strøm så vi fikk gjort noe mens strømmen var borte..
– Eventuelt en pose knappnålshoder!
– 25 liter vakum
– Mønster til en hardangelkringle (inne på en sybutikk)
– Blomsterlim
– Hente nøkkelen til svangerskapet
– En rull med vannlinje
– Sleggefett… Brukes for å koble inn firhjulstrekken
– Hent nøkkelen til kjølsvinet for å hente hhv rød og grønn olje til lanternene.
– Hent en bærepose med diffrensialbalanseringsfilter med overspenningsvern.
– Igangsetterstopperen har løsna fast. Smør med trillbårolje eller sleggefett! Kan også ha sin årsak i gåen spetakkelfjær populært kalt måkaltanfjær. Ved bytting av måkaltan fjær husk 90 graders synsvinkel ved montering.
– 10stk. 12mm hull.(eller en vanlig “storpose”, 25stk., med 12mm hull.)
– En rull (25m) med, grønn, overledning, og da helst med kortsluttning i begge ender.
– Firmakroker.
– Filebits, både grove og fine…
– 2 liter tynntykk blinklys olje
– Ett fribord
– En krengevinkel
– en dåse med knapphull
– På børsemakerverksted: gå på lageret å hente kolbefett.
– Nattvindu (vegg…)
– Danglebærgele…

Og til slutt: Fustasjeopphengsforkoblinger, kjent fra Wesenlunds og Heide-Steens tullesketsj. Men finnes det?  Fustasje er i allfall et reelt begrep, det er en gammel betegnelse på en tønne til å ha varer i. Og disse kunne ha et oppheng, kanskje også med en form for kobling.  Men om det fantes doble er vel mer usikkert…

– – –

Man kan tolke det å sende folk ut i tulle-ærender (dansk: fupærinder) som en form for oppdragelse, at budskapet er at man skal tenke selv. Problemet er jo bare at som nykommer i et slikt system får man kjeft hvis man ikke adlyder – og blir til latter hvis man adlyder.  Mest er det kanskje et spørsmål om makt, at nykommere må vite sin plass. Kanskje passer ikke en slik tenkemåte så godt i våre dager, hva tror du? Har du flere eksempler?

Om årets aprilspøker: VG – Dagbladet – TV2