I den eldre bronsealder (fra 1800 år f. kr.) var klimaet i Skandinavia omtrent slik det er i Provence i dag. Folk bygger en-etasjes gårder av leire, strå og trestokker.
Tusen år senere, i den yngre bronsealder: En eller annen smarting får en vill ide. Hvorfor ikke bygge en liten etasje til, under taket, og lagre mat og ting der? Loftet, eller “vinden” som de kalte det, er oppfunnet. Før var det ett hull i taket over ildstedet, nå lages åpninger i hver ende av bygningen.
Dermed får beboerne inn lys fra to steder, og røyken fra ildstedet forsvinner med gjennomtrekken.
De kalte det vind-auge. At etasjen ble kalt “vind” har å gjøre med at det blåser der, og det med “øye” skjønner man når man ser det.
Vikingene tok med seg ordet til England, der det etterhvert utkonkurrerte “fenster” (fra latin) og gammelengelske ord for det samme. På engelsk ble ordet forenklet til “window”.
Vinduer i seg selv (åpninger i hus dekket av glass, huder eller annet materiale som slipper inn lys) er ikke noe skandinavene kan ta æren for, men navnet de satte på det har altså spredd seg over verden. Som metafor viser det til noe man oppfatter som positivt, en åpning mot verden. De fleste databrukere forbinder i dag “Windows” med Microsofts operativsystem, som ble lansert i 1985.
–
Bilder: SpreDet.no på ekskursjon til Vitlycke bronsealdermuseum i Tanum, sør for Strømstad.
Andre historiske nyheter: VG (vrak fra 1600-tallet funnet)
elin
August 6, 2009 at 9:59 pm
Snedig og lærerikt dette livet.
Så nylig en bit av et program om termitter. De imponerte med sitt fantastiske luftesystem i tuene. Tuene ble konsekvent plassert for å gjøre nytte av solens gang.
Henrik Steen
August 21, 2009 at 2:03 pm
…og enda tidligere enn det: De tidlige nordmenn som kikket opp på himmelen trodde vinden kom gjennom gløttene mellom skyene, og kalte dette gløttet mellom skyene for ‘vindauge’.