Å bli kilt er tydeligvis populært også i dyreverdenen.
Hvis noen lurer så er denne krabaten en dovenlori (slow loris), en primat som lever i noen spredte områder i Sørøst-Asia.
I et prosjekt i USA lærer forskerne en gruppe sjimpanser døvespråket. Ett av de første ordene de mestrer er “tickle” (kil meg).
Robert M. Sapolsky skriver (i boka “Why Zebras Don’t Get Ulcers”): In college, I worked with one of those chimps. He’d do the “tickle me” routine correctly, and you’d tickle him like mad – chimps curl up and cover their ribs and make this fast, soundless, breathy giggle when they’re being tickled. Stop, he sits up, catches his breath, mops his brow because of how it’s all just too much. Then he gets a gleamy look in his eye and it’s “Tickle me”, all over again.
Latterdukken Tickle Me Elmo er basert på en av figurene fra Sesam Stasjon. Ved lanseringen før jul i 1996 sørget produsenten for at det var alt for få dukker til salgs. I butikkene ble det meldt om slåsskamper mellom foreldre som prøvde å sikre seg et eksemplar til barna. Heldige eiere kunne selge dukken til ca 30$ videre for opptil 1.500$, og buzzet (omtalen) og etterspørselen gikk til himmels. Her er en nyere versjon av Elmo, kalt TMX (Tickle Me Extreme).
SERIØST: Kiling involverer både mangel på kontroll og trygghet. Begge deler må være tilstede. Det er derfor det ikke funker å kile seg selv. Og det må være en form for gjensidig tillit. Det ville ikke vært like moro å bli kilt av en ordentlig “killer”, som feks Milosevic eller Fritzl …
