SERIØST: Dette er parkeringshuset på Strømmen Storsenter i Akershus, i en lett forenklet versjon. Det ser praktisk ut, ikke sant?

Men så forandrer vi litt på dimensjonene: 5 etasjer med biler (ikke to), 500 biler på hvert plan (ikke en, som på bildet).  Hva skjer da?

Kort fortalt: Et lite helvete. Hvis det er lørdag ettermiddag. Og du befinner deg i bil i en av de øverste etasjene, og skal hjem.

OK, det med «helvete» er å ta i. Men å vente to timer i kø (ja, to timer i kø) inne i et parkeringshus på å komme seg ut er ganske kraftig kost.  Og det er helt vanlig i dette beryktede hus på Strømmen. Da jeg var der sist helg var det ikke en gang julehandel eller noe annet spesielt. Det meste jeg har hørt om er tre timer. (Forestill deg en slags light-versjon av Titanic: Alle i hele etasjen står fast, alle bilene på tomgang, alle vil hjem, alle er sultne og trøtte, alle ungene griner…)

Hvorfor blir det slik?  Det er sikkert flere årsaker.  En vei utenfor som ikke er dimensjonert for stor trafikk. Dårlig skilting og informasjon. Men mest av alt, og dette er altså min teori: Glidelåsprinsippet.  Det funker sikkert fint på vanlige veier.  Men hvordan blir det i et parkeringshus av denne typen?

Dette er en skjematisk framstilling. Etter å ha sjekket tror jeg gudhjelpe meg det er sju og ikke fem etasjer, og i praksis blir det enda flere X-er (glidelåspunkter) pr etasje enn angitt her.

Hver rød X markerer hvor glidelåsprinsippet blir brukt.  Som du ser er det lett å slippe ut fra 1. etasje, nederst til venstre. Du skal bare slippe fram en bil fra hovedstrømmen (som kommer lenger oppe fra) før du er ute på gata.  Problemet er de øverste etasjene. Kommer du ut av etasjen må du fortsatt vente på å dele veien med alle fra etasjene under.  Når du i tillegg starter langt inne i etasjen, må du dele på framdriften x antall ganger.

Det er enkelt å regne ut: Lengst inne i kroken må du vente på at trafikkstrømmen skal ta unna «2 opphøyd i x» antall biler.  Der x er antall ganger glidelåsprinsippet brukes.   På skissen blir det noe i retning av 2 opphøyd i 15.  (Som neppe er langt unna det totale antallet antall biler der en lørdag. Husk at nye biler etterhvert kommer inn og stiller seg på de nedre planene.)  Det var faktisk ingen bevegelse der oppe de første 90 minuttene.

Det er utplassert en Securitas-vakt i hver etasje. De står og ser på, og må ta i mot bøttevis med grov kjeft.  Det er uklart hva deres rolle egentlig er. Kanskje skal de passe på at glidelåsprinsippet utenfor hver etasje overholdes (det greier bilistene selv), kanskje er det for å hindre folk i å gå fullstendig fra forstanden. Det hele virker uprofesjonelt og planløst fra Securitas’ side.

For å sikre samme flyt fra hver etasje måtte vaktene ha sluppet ut fem fra øverste plan (og fire fra fjerde osv), for hver ene fra nederste etasje. Det blir nok litt for komplisert, så mitt forslag er: Hva hvis vaktene utenfor hver etasje slipper fram to biler fra hovedstrømmen for hver ene fra den enkelte etasjen?  Altså en slags kvotert eller «skjev» glidelås. Med skilting og informasjon bør det være mulig å gjennomføre for bilistene. Hvordan blir regnestykket, er dette riktig satt opp?

Problemet her er jo ikke at det er en del ubehag og «smerte» på et parkeringshus, det er alle klar over. Problemet er at smerten er så ujevnt fordelt. Tilnærmet null smerte for den nederste etasjen, og max smerte for de som står fast aller øverst og innerst.  Det er dette vaktene bør ta seg av, fordele smerten slik at den er levelig for alle.

Hva med deg, har du hørt om verre parkeringshus? Er det et dårlig designet system, eller må det bli slik ved høye besøkstall?  Hva tror du om glidelåsteorien?

Usability har ikke noe med USA å gjøre, men er kunsten å lage ting og systemer som er enkle, lettfattelige og trygge å bruke. Det er en vekstbransje - eller fortjener iallfall å bli det.

Torsdag 13. november er Verdens brukervennlighetsdag 2008!
Her er Dataforeningens sider som markerer dagen

Har du egne opplevelser med ting som er dårlig designet? Send til h[A]spredet.no.