For deg som elsker ord

Posted on by 0 comment

Per Holck har samlet materiale til “1001 ord og deres historie” i ti år, i november slippes den løs på leserne. Inndelt i 15 temaer er ordforklaringer illustrert med kuriøse avisannonser og nostalgiske fotografier.

 

Mye av designet (også på forsideskissen) gjenstår, men her er noen skisser.

Et utvalg av annonser og fotografier:

Ca. 299,-. Innbundet, ca. 400 sider. Mer info etterhvert.

Per Holck (f. 1942) er professor i medisin, og har tidligere gitt ut salgssuksessene “Merkedager og gamle skikker (1993), ” Livets høytider” (1995), samt et titall andre bøker.

Category: Forlag

The Art Pack

Posted on by 0 comment

“Større stjernegalleri på kunstfronten skal man lete lenge etter”, skriver Byavisa Drammen om utstillingen som åpner på Galleri Oddvar Olsen til helgen. De fire som har samlet seg under navnet Kabal er Per Heimly, Mikael Persbrandt, Ari Behn, og (avbildet) SpreDet forlags egen TOR RAFAEL RAAEL.

Kabal åpner lørdag 4/3 kl 12 i Drammen, les mer her. Utstillingen vil deretter vises i flere byer rundt om i landet.

SpreDet har gitt ut to kunstbøker av Tor Rafael Raael – billedkunst og rakufigurer, samt morobøkene “Fantastiske dyrearter” og “100 fabelaktige dyr og én snylteagurk”.

kabal utstiling tor rafael raael

Category: Forlag, kunst

Minifilm om Alf på Dælenenga

Gunnar Knutsen har filmet Alf Folmer (forfatteren av “Gutten fra sjokoladefabrikken“), og laget denne minidokumentaren:

Videoen er samtidig en del av Knutsens nye bokprosjekt om Oslos glemte fotballhistorie. “2-3-5” (den ledende formasjonen i fotball frem til offsideregelen ble endret i 1925), utgis på SpreDet forlag i 2018.  Fra det første avspark til og med 1945: Utrolige historier, glemte lag, løkkefotball, rare regler, lokale cuper, gutteklubber, klasseskiller, resultater, og en drøss gode historier.

 

 

Category: Forlag

Alf, Åsne og Jens

Alf Folmers bok “Gutten fra sjokoladefabrikken” går som varmt hvetebrød, og er nå  utsolgt fra distributøren. Noen butikker har fått en ekstra bunke fra forlaget. Her er et bilde fra Tanum Byporten (på Oslo S), der boka er i fint selskap.

Alf Folmers bok hos Tanum Byporten

Det er ikke ofte bokkjedene slipper til små forlag på bordene som viser de anbefalte bøkene. Her er Alf i selskap med Sophie Elise, Åsne og Jens.

Nytt opplag på 1500 eks er under trykking, og ankommer 15. des.

Etter en vill jubelferd av en promo-turné i Oslo i helgen er Alf nå tilbake i Stockholm (denne gang tok han toget). Tre opptredener (Brewdog Bar Oslo, Ryes, Hytta Bar), avisoppslag i Aftenposten og Dagsavisen, to boksigneringer (Bymuseet, Fru Kvist i Øvre Slottsgate 6), liveintervju på Østlandssendingen.. og dette er bare noe av det som skjedde. Her er innslaget på Radio Metro, der Alf forteller historier fra boka: http://radiometro.no/2016/12/sjokoladegutten/

Bokas facebookside lodder nå ut de to signerte eksemplarene jeg har igjen. Trekning lørdag kveld, 10/12.

Boka koster kr 295. Ved bestilling fra forlaget er prisen 500,- for to stk, portofritt. Send mail til h@spredet.no.

Alf (95) inviterer til boklansering

Forlaget har jobbet to år med denne boka, men det blir en bagatell i forhold til at Alf Folmer (95) har samlet materiale til Gutten fra sjokoladefabrikken i over et halvt århundre. Da han ble født i 1921 het hovedstaden fortsatt Kristiania, og Rodeløkka var en liten grend i utkanten av den store byen. Fortellingen favner norsk sjokolade- og arbeiderhistorie, familiehistorie, trangboddhet, arkitektur, luktlandskap, og mye annet.

alf-cover500

Boka er på 232 sider, og inneholder egne og byhistoriske bilder.
Pris: 295,- (250,- pr stk ved kjøp av to eller flere). Forhåndsbestill ved å sende mail til h@spredet.no.

Velkommen til lanseringen onsdag 16. november, der du kan treffe forfatteren. Det blir opplesning av og samtale om boka, musikk fra riktig gamle dager, sjokolade og overraskelser. Påmelding her.

BLADSELGEREN (utdrag fra boka)

Farmor viste meg et blad med overskriften Veien til rikdom. Det virket interessant. Jeg hadde lenge grublet over hvordan jeg kunne tjene penger. Men inni sto det om samvittigheten, sjelen og at veien til rikdom var Jesu frelse. Det var ikke den veien jeg ville gå.

Hos en klassekamerat i Fjellgata bladde jeg i et nummer av Arbeidermagasinet. Faren hans var rørlegger og med i fagbevegelsen. Tegneseriene var til å flire seg skakk av: Kronblom, en dum tøffelhelt som lå og sløvet på kjøkkensofaen, og Jens von Bustenskjold med sine artige sprell og oppfinnelser. Mens jeg hikstet av latter så jeg en annonse:

Arbeidermagasinet For Alle behøver selgere til arbeidsplasser og boliger over hele byen.”

Da var det noe i meg som sa: Det skal du gjøre, selge blader og bli rik. Man skulle svare skriftlig. Det hadde jeg ikke tid til, jeg ville starte med det samme. Redaksjonen holdt til i Folketeatrets gård på Nytorvet (nå Youngstorget), i skyskraperen der Arbeiderbladet holdt hus. Jeg visste akkurat hvor det var.

Jeg hadde allerede besøkt den splitter nye skyskraperen sammen med en kamerat som het Yngve. Vi hadde det gøy med å tjuvkjøre heis mellom de tolv etasjene. Denne sporten hadde startet da vi lurte oss inn i Sjøfartsbygningen i Kongens gate. Der var det en paternoster-heis, som uten dører gikk sakte rundt som et evighetshjul uten å stoppe for av- og påstigning. Mest spennende var det når heisen gynget og ristet på toppen oppe på loftet før den tok turen ned igjen.

I skyskraperens tolvte etasje gikk vi inn på Folkerestauranten Stratos. På den stilige terrassen med uteservering sto vi lenge og nøt utsikten over byen. Helt til kelneren kom:

— Gutter, her kan dere ikke stå.

Så tok vi den rundtgående heisen ned, siden opp og ned og opp igjen. Helt til vi gikk av i øverste etasje og vaktmesteren sto utenfor. Han dro oss etter ørene inn igjen, trykket på en knapp og hoppet fort ut. Heisen beveget seg nedover og stoppet mellom to etasjer. Lyset slukket. Vi ble redde, skrek og banket i heisveggene for å få den til å gå. Vi følte oss frem til etasjeknappene og trykket på alle. Heisen sto fortsatt. Etter en lang stund kom lyset på, og heisen beveget seg sakte nedover. I første etasje åpnet den sinte vaktmesteren døren, rød i ansiktet. Han dro oss nok en gang i ørene og lempet oss ut på gaten:

— Kom ikke tilbake.

Fra den gangen husket jeg to store skilt: Arbeiderbladet og Arbeidermagasinet. Jeg visste nøyaktig hvor jeg skulle.

Sjokoladefabrikken på Spredet.
Sjokoladefabrikken på Facebook.